Tar vi for oss vanlige lån for nordmenn, kommer vi ikke utenom boliglån og billån. De fleste vil før eller senere i livet ha behov for både bolig og bil, og de færreste har nok oppsparte midler til å fullfinansiere slike kjøp. Det finnes to typer boliglån: annuitetslån og serielån. Med annuitetslån betaler man samme beløp gjennom hele låneperioden, mens med serielån betales mindre hver måned, mens rentedelen varierer. Vi skal ta en nærmere kikk på forskjellene.

Trenger man billån er det rimeligste alternativet å bake billånet inn i boliglånet, vel og merke om man betaler ned like raskt som ved et ordinært billån. Rentene på et boliglån er lavere enn på et billån, og banken har større sikkerhet i bolig enn i en bil. For at en slik ordning skal lønne seg økonomisk, må man betale inn ekstra avdrag eller forkorte den totale løpetiden på lånet. Ellers blir bilen veldig dyr!

Forskjellene mellom annuitetslån og serielån

Annuitetslånets terminbeløp avgjøres med en annuitetsberegning. Her regnes ut hvor mye man skal betale i fast beløp inkludert rente. Man betaler like stort beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, så lenge rentenivået er noenlunde stabilt. Beløpet som betales består av renter og avdrag. I begynnelsen betaler man mer renter enn avdrag, men etter hvert som lånebeløpet synker blir det mindre beløp å regne renter på. Slik vil man gradvis betale mer avdrag enn renter.

Har man serielån på boligen sin, betaler man like store avdrag hver måned, mens den delen som omfatter rentene vil variere etter rentemarkedet. Derfor er rentene høye til å begynne med, siden lånebeløpet da er stort. Etter hvert som man betaler ned på lånet, vil rentedelen bli stadig mindre. Slik blir det månedlige beløpet lavere for hver gang. Det totale beløpet man betaler for et serielån er lavere enn for et annuitetslån.

Det vanligste å velge

Selv om det i det lange løp lønner seg rent økonomisk å ta opp serielån fremfor annuitetslån, velger rundt 90 % av låntakerne annuitetslån i Norge. Grunnen til dette er de faste terminbeløpene, som aldri endres. Man vet til enhver tid hva man skal betale, og kan slik enklere ha kontroll på privatøkonomien. Ofte er også dette det eneste alternativet når unge skal ut på boligmarkedet, nettopp på grunn av uforutsigbarheten til terminutgifter.

Renten på boliglånet varierer med tiden, men dette vil ikke få noen utslag på terminbeløpet om man velger annuitetslån. Derfor velger de fleste denne løsningen som en sikkerhet, selv om det koster mer totalt sett. For både annuitetslån og serielån kreves minimum 15 % i egenkapital. De fleste banker låner ut 85 % av kjøpesummen, men jo høyere egenkapital desto mer villige er de til å finansiere boligdrømmen. De tar pant i boligen som sikkerhet.

Vanlig billån

Svært mange har billån, enten bakt inn i boliglånet eller som et separat lån. Rentene på billån varierer fra bank til bank, men ligger stort sett et par prosent over et vanlig boliglån. Søker man billån kan man velge mellom 65 % finansiering, 80 % eller fullfinansiering. Fullfinansiering har en høyere rente, da bilen taper seg raskt i verdi. Låner man 65 %, vil banken gjerne få pengene tilbake ved et eventuelt tvunget salg.

De fleste bilforretninger og forhandlere kan tilby 65 % finansiering av ens bilkjøp. De kan ikke tilby mer enn 65 % grunnet regelverket for kredittfinansiering. Trenger man mer enn dette, må man henvende seg i banken. Et billån hos bilforhandler på inntil 65 % krever ikke så nøye vurdering av ens private økonomi, men skal man ha høyere beløp vil bankene gå nøye gjennom alt som har med ens private økonomi å gjøre.

Forbrukslån til egenkapital

For å få nok egenkapital til å søke om 65 % finansiering i bilbutikken, kan man søke om et forbrukslån. Lånegrensene her er ganske høye, inntil 600 000 kroner. Selv om man sikkert kunne finansiert bilkjøpet med en forbrukslån, vil ikke dette lønne seg grunnet høye renter. Men jo høyere kredittscore man har, desto lavere rente får man, så dette er et regnestykke. Søker man om et forbrukslån, vil man i mange tilfeller ha pengene på dagen.

Et forbrukslån kan brukes til akkurat det man vil, uten at man trenger å opplyse banken om hva pengene skal brukes til. En ytterligere fordel med forbrukslån er at man ikke trenger å stille med sikkerhet. Ulempen er imidlertid at denne type lån har høyere rente, nettopp fordi risikoen er større for banken. Selv om forbrukslånet kan brukes til hva som helst, bør ikke lånet brukes til å finansiere tøys og tull. Les mer om forbrukslån uten sikkerhet på portalen billig forbrukslån.no

Stort ansvar å ha lån

• De vanligste lånene er bolig- og billån
• Mange forbrukere bruker forbrukslån for egenkapital eller for å finansiere oppussing og kjøp

Uansett hvilket lån man tar opp, innebærer det et stort ansvar for låntaker. Lånet skal betales tilbake, og det med renter. Er det snakk om boliglån har man en langvarig forpliktelse overfor banken. Både billån og forbrukslån er en forpliktelse på kortere sikt, men som gjør et stort innhugg i privatøkonomien. Derfor bør en vurdere nøye om en kanskje er best tjent med å unngå noen form for lån i det hele tatt!